|
Trinnprissystemet og generisk bytte gjør at samfunnet sparer minst 2 milliarder kroner årlig.
Når et legemiddel A mister sitt patent og får generisk konkurranse fra legemidlene B og C, blir legemidlene innlemmet i trinnprissystemet (se figur i høyre spalte). Apotekene velger selv hvilket legemiddel (A, B eller C)de vil utlevere til trinnpris. Det vil si at ulike apotek kan ha forskjellig pris på ett og samme legemiddel, men de må ha minst ett legemiddel til trinnpris. Dersom legemidlene har en maksimalpris på 1000 kr (fastsatt av Legemiddelverket), er trinnprisen etter 6 måneder 450 kr.
Reservasjon mot generisk bytte
| Apoteket tilbyr bytte av forskrevet legemiddel med et rimeligere og likeverdig legemiddel (generisk eller parallellimportert) når Legemiddelverket har godkjent legemidlene som byttbare. Legen kan reservere mot generisk bytte ved å føre dette på resepten. Byttereservasjon skal vurderes individuelt, og det skal være tungtveiende medisinske grunner som taler mot bytte. Betydelig risiko for at pasienten ikke greier å holde oversikt over medisinene sine etter bytte er eksempel på medisinsk grunn. |
Medisinsk grunn skal alltid angis i
journalen(pasientjournalforskriften
§ 8). En standardisert reservasjon
på alle resepter oppfyller ikke
kravene til individuell faglig
vurdering. Andelen
legereservasjoner ligger stabilt på
vel 3 prosent.
 |
Slik påvirker lege- og pasientreservasjon kostnadene for pasient og Folketrygd (blå resept)
Klikk på skissen for større versjon.
|
Trinnprissystemet
Trinnprissystemet reduserer
Folketrygdens og pasientenes
kostnader ved bruk av legemidler.
Trinnprisen på et legemiddel er den maksimale prisen Folketrygden ved HELFO refunderer. Den reduseres trinnvis med faste kuttsatser som vist i her: 
Dersom omsetningen av
legemidlene er høy, er kuttsatsene
større enn det som er vist her
(opptil 85 % av maksimalpris).
|