P-piller og fare for blodpropp

Det har vært kjent i nær 50 år at p-piller gir økt risiko for blodpropp. Faren for blodpropp er størst de første 6–12 månedene etter at man begynner med p-piller. Det er svært viktig at kvinner som bruker p-piller, og som får plager som kan tyde på blodpropp, tas alvorlig av helsevesenet.

Hva er p-piller?

P-piller er det vanlige navnet på såkalte kombinasjons-prevensjons-piller. P-piller av denne typen inneholder to hormoner: et østrogen og et gestagen. Østrogenet er det samme i alle p-pillene i Norge. Gestagenet kan variere. Alle p-piller i Norge er lavdoserte, det vil si at de inneholder en lav dose østrogen.

P-piller hemmer eggløsning og gir forandringer i livmorslimhinnen slik kvinnen ikke blir gravid. P-piller er svært effektive og gir nesten 100 % beskyttelse mot svangerskap når den brukes riktig. I Norge var det om lag 230 000 kvinner som fikk resept på p-piller i 2007.

Blodpropp i samleårene (vener)

Blodpropper i samleårene dannes vanligvis i bena eller armene. Blodproppene kan løsne og føres med blodstrømmen til lungene. Dette er den farligste formen for blodpropp. dersom du bruker p-piller øker risikoen for å få blodpropp til mellom 2 og 10
tilfeller i året blant 10 000 kvinner som bruker p-piller. Av de kvinnene som får blodpropp er det heldigvis bare omtrent en av femti som dør. I Norge meldes det vanligvis 0-2 dødsfall hvert år i forbindelse med p-pillebruk. Kvinner som ikke bruker p-pille har også en liten risiko for å få blodpropp. Dette er anslått til omtrent ett tilfelle årlig blant 10 000 kvinner.

Blodpropp i pulsårer (arterier)

P-piller kan også føre til blodpropp i pulsårer. Dette kan føre til hjerneslag eller hjerteinfarkt. Risikoen for slike blodpropper er lavere enn for blodpropper i samleårene.
Vi regner med at risikoen er omtrent ti ganger lavere.

Kvinner som har økt risiko for blodpropp

Noen kvinner kommer fra familier med arvelig blodpropptendens (trombosetendens).
Vi regner med at 6-8 prosent av alle personer i Norge har en slik arvelig tendens. Disse kvinnene har økt risiko for å få blodpropp. Kvinner med arvelig blodproppetendens bør som regel ikke bruke p-pille, vaginalring eller p-plaster.

• Testing av pasienter for arvelig blodpropptendens er vanlig hvis det viser seg at det har vært blodpropp i familien tidligere. Ekspertene er imidlertid enige i at testing ikke er nødvendig hvis det ikke har forekommet blodpropper i familien.
• Risikoen for blodpropp øker også dersom kvinnen er overvektig, røyker og når hun passerer 35 år.

 

Kvinner som ikke skal bruke p-piller

Kvinner som har hatt hjerneslag, hjerteinfarkt, alle typer av blodpropp, økt risiko for blodpropp, drypp, alvorlig migrene, leversykdom eller kreft som kan påvirkes av hormoner skal ikke bruke p-piller.

Hva skal lege, helsesøster og jordmor gjøre før de skriver ut p-piller?

Kvinnen skal undersøkes slik det er angitt i preparatomtalen (helsepersonellets bruksanvisning). Grundig utspørring om tidligere sykdommer, blodpropptilfeller i familien og måling av blodtrykk hører alltid med. Dersom legen er i tvil kan det være nødvendig med flere undersøkelser, blant annet blodprøver, før du får p-piller. Informasjon om bivirkninger er også viktig.

Hva skal jeg huske på før jeg begynner med p-piller?

Det er viktig at du diskuterer nøye med legen, helsesøster eller jordmor hvilket behov du har for prevensjon, og hvilket prevensjonsmiddel som er best egnet for deg. Husk at p-piller ikke beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. Har du bare behov for prevensjon innimellom, er kanskje ikke p-piller det beste for deg. 

Det er viktig at du forteller legen om det finnes personer i din nære familie som har hatt blodpropp, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Du bør også fortelle legen om du røyker, har høyt blodtrykk eller om du bruker andre legemidler eller kosttilskudd. Det er viktig at legen får vite om du har nåværende eller tidligere sykdom. Overvekt og alder er også noe legen kan ta hensyn til før du kan få p-piller.

Hva kan jeg selv gjøre for å redusere faren for blodpropp?

• Dersom du er fornøyd med den p-pillen du bruker, bør du ikke stadig skifte merke.
• Du må ikke låne p-piller av andre.
• Hvis du lurer på noe, snakk med legen eller helsesøster.
• Hvis du blir syk og må til lege eller sykehus, pass på å fortelle legen at du bruker p-piller.
• Hvis du røyker bør du slutte med det.

Hva skal jeg passe på når jeg bruker p-piller?

Det er viktig at du leser den informasjonen som ligger i p-pille-pakningen (pakningsvedlegget). Her vil du finne informasjon om virkning og mulige bivirkninger av p-pillen. Det står også om symptomer du kan oppleve dersom du skulle få blodpropp.

Du bør umiddelbart kontakte lege dersom du opplever:

• Sterk smerte i ett ben eller én arm
• Hevelse i ett ben eller én arm
• Plutselige pustevansker
  
  
• Plutselig, kraftig hoste uten årsak
• Smerter i brystet eller i venstre arm
• Uvanlig, kraftig eller langvarig hodepine
• Kraftige eller langvarige migreneanfall
• Nedsatt syn eller dobbeltsyn
• Problemer med å snakke
• Svimmelhet
• Nummenhet eller nedsatt følelse i en del av kroppen
• Kraftige magesmerter
• Plutselig, nedsatt bevegelighet i arm eller ben

Du må alltid passe på å fortelle helsepersonellet at du bruker p-pille dersom du skal til lege eller sykehus.

 

Påvisning av blodpropp

Dersom et oppstår tegn eller plager som kan passe med at det har oppstått blodpropp hos en kvinne må det undersøkes grundig. Leger bør ha lav terskel for å henvise kvinner til nærmere underøksle selv ved svake symptomer. Dersom en kvinne som bruker p-piller har symptomer på blodpropp bør regelen være at hun har blodpropp til undersøkelsene har bevist at hun ikke har det. 

 

Kontaktpersoner:

Pernille Harg
Seksjon for legemiddelovervåking
Pernille.harg[at]legemiddelverket.no
Tlf: 22 89 77 00

Steinar Madsen
Avdeling for legemiddelinformasjon
Steinar.madsen[at]legemiddelverket.no
tlf: 22 89 77 00

Sist gjennomgått: 31.10.2008
Første gang publisert: 31.10.2008